Karbonkremmeren

For investor Jens Ulltveit-Moe ligger ikke fremtiden hos de største eller sterkeste, men hos de som kan tilpasse seg raskest.

Av: Fredrik Julian Lie-Hagen

Ulltveit-Moe er ønsker til enhver tid å drive forretninger med fokus på fremtidig bærekraft, og er derfor bevisst på at vårt klima stadig blir mer lunefullt.

-Jeg har vært og er veldig opptatt av klimaendringer. Klimaendringer er den største utfordringen vi har som mennesker. Jeg tror at vi går mot en katastrofe noen tiår fremover, om vi ikke velger å endre adferd, misjonerer Ulltveit-Moe.

Fremtidens industri

Han prøver ikke bare å bidra til fremtidig vekst for hans snart 28-årige Umoekonsern, men er også stadig ute med forslag til ideer til en fordelaktig sammfunnsutvikling og følgelig flere inntekter til statskassen. Forslagene har blant annet dreid seg om hva Norge bør satse på når oljen en gang vil ta slutt.

-Oljeproduksjonen er halvert. Prisen har også økt, og det har aldri vært større oljeoverskudd enn nå. Også her bærer vi fruktene av tidligere generasjoners investeringer. Det vil være en god stund til oljen tar slutt, og da har vi jo oljefondet som er enormt. Så det er vanskelig å se 10-15-20 år forut hva som da er riktig å drive med.

Likevel mener den tidligere shippingdirektøren og konsulenten i McKinsey at videre vekst med høyt lønnsnivå ikke er realistisk.

-Det som går an å si, er at arbeidsintensiv virksomhet, hvor vi lager ting i Norge og selger ut i verden, det går ikke.

Han refererer til det norske lønnsnivået som beskrives som veldig høyt. Men Umoe-mogulen utelukker ikke helt produksjon innenriks. Men da må også lønnsnivået ned.

-Det er riktig å ha virksomhet som selger i Norge. Det er riktig å importere til å produsere selve næringen i Norge. Skal du eksportere, må du ha en lønnsandel på 15 prosent eller mindre,  tror Ulltveit-Moe.

Umoes grunnlegger har flere ganger tatt til orde for flere investeringer i landet. Men å investere blindt i Norge skal man ifølge Ulltveit-Moe være forsiktig med. Men han er ikke i tvil om at riktig investering i Norge må være i produkter som er skjermet og som beriker den norske befolkningen, samt at det bør ha med råvareproduksjonen å gjøre.

           -Som med kraft, lakseoppdrett, olje og gass, supplerer Ulltveit-Moe.

Globale perspektiver

Under dette årets økonomiske forum i Davos mente Ulltveit-Moe i motsetning til Ferds Johan H. Andresen jr. at den økonomiske krisen ikke skyldes hovedsakelig næringslivet. Den tidligere studenten i internasjonal politikk mener at det skyldes politikernes manglende styringsevne. Han har ikke bare meninger om hva staten kan gjøre for å bedre kapitalismen, men også hvordan staten selv kan bli bedre. Undertegnede skyter inn underveis et spørsmål hva han mener om det. Ulltveit-Moe repliserer at den norske stat innehar har mange gode elementer, men synes den rød-grønne regjeringen er svak.

-Den foretar ikke noe valg, og vil ha mer av alt til alle. Jeg tror Jens Stoltenberg sa i Stoltenberg  I-regjeringens tiltredelseserklæring at det viktigste i Norge er å få den offentlige sektor til å fungere bedre. For både skole, helse og sentrale ting, utmerker vi oss mer ved å bruke masse penger for mye.

Høye meglerhonorar

Ulltveit-Moe er ikke bare utdannet innen internasjonal politikk ved Ivy League-universitetet Columbia i New York, han har også utdannelse fra NHH i Bergen.  Med disse utdannelsene kombinert med erfaring fra å være ansatt i både norsk, britisk og amerikansk næringsliv, ser han ofte norsk økonomi fra en internasjonal synsvinkel. Han har selv kritisert de høye honorarene norske meglere har fakturert. Sist gang under Sevan Marine-saken hvor Ulltveit-Moe mente meglernes ublu honorarer ga dem et frynsete rykte selv i finanskorridorene i London og New York.  Når det gjelder norske konkurransefortrinn mener han at det ikke bare er Norges råvarer som utgjør et konkurransefortrinn på det internasjonale markedet. Også forvaltningsegenskapene får gode skussmål.

-Norge er et av de få land som har klart å forvalte stor rikdom uten å forfalle. Der har vi gode holdninger.

Han fremhever spesielt handlingsregelen som en viktig årsak på god forvaltning og er kritisk til FrP og andre som ønsker å oppheve ordningen.  Han viser også til norske holdninger som vektlegger solidaritet og organisering som dyder. Han hevder disse to er en av våre sterke sider.

-Jeg tror vi har et fortrinn i holdningene i Norge, som er veldig bra. Vi ser de land som er mye mer organisert, viser mer solidaritet i befolkningen.

Umoe-sjefen tror også at komparativ norsk og skandinavisk nøkternhet har også mye å si i et større perspektiv, men innser at den kanskje har dabbet av med årene.

-Den norske nøkternheten har alltid vært der, men den er ikke like påfallende nå. Jeg tror at den protestantiske religionen er et godt utgangspunkt å bygge verdiene i et samfunn og vi ser også at det er de landene med protestantisk religion som gjør det best i verden.

Mye kan tyde på dette. I EU er statsreligionene i landene som sliter mest i finanskrisen, henholdsvis romersk-katolsk og ortodoks kristendom. Det ortodokse Hellas er blitt nødt til å kutte sine budsjetter inntil benmargen. Det katolske Spanias nye regjering må håndtere en økonomisk hestekur i et land med høy arbeidsløshet og boligmangel. Pavestatens «vertsnasjon» Italias store underskudd førte til statsminister Silvio Berlusconis avgang og at den prestisjetunge økonomen Mario Monti overtok styringen av den støvleformede nasjonen. I EUs hovedkvarterer i Brussel holder byråkrater og økonomer pusten av frykt for at Frankrike ikke skal havne i dette tvilsomme selskapet. På den andre siden er Tyskland med religiøs majoritet av protestantiske kristne, samt blant annet det evangelisk- lutheranske Norden blitt mer eller mindre lokomotiver i EUs økonomi. Jens Ulltveit-Moe mener at det tyder på at det økonomiske tyngdepunktet har flyttet seg.

       -Det var jo klart de (PIGS-landene  journ. anm.) som var rikere enn oss.

En norsk modell som krisekur?

I statsvitenskapen er Norges økonomiske suksessoppskrift kalt en norsk eller nordisk modell. Den nordiske modellen blitt rost opp i skyene av anerkjente økonomer som bla. Jeffrey Sachs. I fjorårets økonomiske forum i Davos var ikke statsminister Jens Stoltenberg snauere enn at han gikk hen og promoterte den norske/nordiske konsensusmodellen på egen stand på verdensøkonomiens fesjå.  Når Jens Ulltveit-Moe får spørsmål om den virkelig er noe å trakte etter, har han et mer nyansert bilde på saken.

-Den er noe å trakte etter, men det er en forskjell. Norge er mye rikere enn de andre. På 20 år har vi gått fra å ha samme inntekt per hode som Sverige, nå er det doblet. Jeg tror ikke at Norge skal rose seg selv for mye. Det er oljen som har gjort mye her.

Han spekulerer i om at det er oljenasjonen Danmark og Sverige og Finland – oljefattige men svært rike – som virkelig har grunn til å rose seg.

Forretningsmann og meningsmaskin

Når det skrives om Jens Ulltveit-Moe kommer man ikke utenom hans samfunnsengasjement og kunnskapshunger. Hans nåværende kone Karen Helene er også en kjent profil innen norsk akademia, som professor i internasjonal økonomi på Blindern. Han har en fortid som president ved NHO og Rederiforbundet og sitter i flere styrer og utvalg. Seriestyremedlemmet Ulltveit-Moe tror at den største utfordringen i et styre at man fristes til å ty til kortsiktige løsninger, samt at norsk næringsliv sliter som følge av å ikke tenke internasjonalt for å sikre sin rett til videre eksistens.  

-Det mest utfordrende med styrearbeid er å skape en langsiktig plan og ikke bare arbeide med det kortsiktige. Jeg tror at det er utfordrende i Norge å få en strategi som er internasjonal for å sikre videre drift. Men det varierer fra bedrift til bedrift.  

Den uredde og engasjerte samfunnsborger er heller ikke redd for å dundre inn i debatter som en rambukk mot en borgport. Men det koster. Man må tåle mye og kunne stå distansen. Da Umoe for en tid tilbake ble beskyldt for sosial dumping for bruk av et rengjøringsfirma med et arbeidslovmessig rulleblad like flekkete som en hyenes pels, reagerte han med ryggmargsrefleks og ryddet straks opp i dette.  Et av de mest «uredde» og mest oppsiktsvekkende utspillene hans til nå var rettet mot innvandreres arbeidsmoral. I vårt land hvor innvandringsdebatten har vært høylytt og spesielt etter at en militant innvandringsmotstander sørget for fjorårets store tragedie, har ikke kritiske røster blitt mer stuerene. Hans utspill (dog før ABB ble landets mest tvilsomme rikskjendis) har ikke overraskende vakt både oppsikt og forargelse. Han måtte tåle mye omtale og tidvis rundjuling i media. Både politikere og mediene æreskjelte ham etter noter.  Undertegnede gir ham sjansen til å utdype det nærmere. Han viser seg langt mer nyansert på dette enn det mediene og meningsmotstandere har beskrevet.

     -Innvandringsspørsmålet er kontroversielt, og jeg håper ikke jeg får rett.

Umoe-sjefens poeng er at yrkesfrekvensen blant ikke-vestlige innvandrere er mye lavere enn 50 %, mens for nordmenn er det opptil 80 %.

       - Det betyr at de innvandrerne som arbeider utgjør et stort og viktig bidrag.

 Hans poeng er at det er veldig få av dem.

-Hvis de har samme arbeidshyppighet som nordmenn, så er det klart at de bidrar i økonomien akkurat som nordmenn gjør. Og da er det ut i fra et økonomisk synspunkt, ønskelig med flere innvandrere.

Umoe-sjefen mener følgelig at hvis andre innvandrere fra EØS-landene har en høyere yrkesfrekvens enn nordmenn, utgjør det et sterkt bidrag.

-Problemet er ikke innvandrere i og for seg, problemet er at det er en stor del av dem som ikke arbeider.

Dermed blir undertegnede interessert i om mannen som daglig har som yrke og livsstil å være problemløser har en god løsning på et slikt delikat problem. Når han får spørsmål om hva som kan få innvandrere i norsk arbeidsliv, verbalserver han tilbake lynkjapt.

-Kutt kontantstøtten. Det tror jeg vil være et riktig første skritt. Jeg tror også at å gjøre det tøffere å komme inn i sosiale nettverket ved å arbeide for å komme inn i vårt trygdesystem, som for nordmenn, og så må det være utdanning. Også må det være kriteriene for å slippe inn i landet.  Vi har sist jeg leste det 1500 kvoteflyktninger som er her på humanitært grunnlag, vi har 12.000 på familiegjenforening, så her synes det å være mørke tall. Henteekteskap og den slags, som er et stort problem.

Miljø kontra finanskrise

Umoe-keiseren er en av de næringslivslederne som tidlig engasjerte seg i klimakrisen og dens konsekvenser og muligheter. Hen er også likhet med Choice-kjedens far Petter Stordalen, opptatt av hva næringslivet kan bidra til å løse dem. Han mener at noe må gjøres – og det fortere enn svint. Han hevder at det var større oppmerksomhet mot det for noen år siden. Sågar at oppmerksomheten om det nå er mye mindre. Selv tror han at det ikke blir mer fokus før klimaendringenes konsekvenser begynner å svi.

-Utslippene øker betraktelig, og jeg tror at krisen må bli mye verre før det blir en endring her. Etter mitt syn, så er krisen her allerede. I den forstand at vi ser store klimaendringer som har stor økonomisk virkning.

  Jens Ulltveit-Moe argumenterer med elefanthukommelse videre at det for en tid tilbake en tørke i Russland. Denne tørken ble etterfulgt av flom i Kina, samt at fjorårets vinter i Europa var uvanlig kald.

-Vi har hatt jordras, som gjør at det været som er her, blir forsterket i atmosfæren. Jeg tror dette er alvorlig, men næringslivet kan ikke kjempe mot vindmøllene når folk flest ikke er opptatt av det, og følgende er at politikerne ikke er opptatt av det.

Han mener også at det er et stort problem at næringslivet som har investert i dette, har gjort det dårlig. Jens Ulltveit-Moe fylket selv inn frisk kapital inn i den fornybare, men akk så økonomiske urokråka REC. Per i dag satses det mer i verden på ikke-fornybar energi. I Kina spretter kullkraftverk opp som hestehov fra bakken i en vakker vår, USAs president Barack Obama sliter med å gjennomføre en fornybar energi et land viss økonomisk suksess historisk har vært oljesmurt. Ikke minst i Norge oppdages det stadig nye oljekilder. Spesielt verdt å merke seg er felt i nord som beskrives som mange ganger større enn legendariske Ekofisk. Samtidig har finanskrisen ifølge Ulltveit-Moe skylden for at det grønne fokuset har endret seg. At folk vil investere trygt og ikke eksperimentere med utrygge investeringer med ukjente konsekvenser.

-For det første skyldes finanskrisen dette. For det andre har man tillatt at utslippene er blitt redusert, og man tror at problemet blir mindre av den grunn. Så ser vi at utslippene har godt opp igjen, og når vi er ferdig med finanskrisen, er det et åpenbart problem. Finanskrisen gjør at det er også mindre investeringskapital, tror Jens Ulltveit-Moe.

Sukker på tanken

Selv om grønn teknologi kan være avskrekkende for investorer som ønsker trygghet, velger Umoes fremste fighter heller å starte nye prosjekter. Han nevner spesielt et prosjekt han har i Syd-Amerika.

           - Det største nye prosjektet vi har nå er miljøprosjektet mitt i Brasil, som er veldig stort. Der lager jeg nok drivstoff til å ta bort 7 % av utslippene i den norske bilparken.

Oppskriften på hans og Umoes miljømedisin er et jordbruksprosjekt hvor man benytter sukkerrør til produksjon av etanol.

-Det føler jeg at det er et viktig prosjekt, det er stort og både tjener penger og det er viktig for miljøet, sier Jens Ulltveit-Moe med tydelig stolthet og klar for nye utfordringer.

[21.06.11]