onsdag 20. september 2017

Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 
-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelenGjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.
De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.
For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.
Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.
Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.
Bernt Bangstad, styreleder

onsdag 10. mai 2017

Kildeskatt ut - utbytter inn

Aksjesparekontoen (ASK) er endelig i ferd med å bli en realitet. I løpet av de neste ukene skal Finansdepartementet legge siste hånd på verket når det gjelder forskriftene som skal komplettere den nye paragrafen i skatteloven (§10-21) som omhandler aksjesparekontoen. Dessverre kan ikke departementet rette opp den største mangelen ved den nye ordningen, nemlig at utbytter ikke inngår. Ettersom målet er en komplett og fullverdig spareordning så må Stortinget på banen for å se til at alle inntekter innenfor ASK-ordningen beskattes likt uansett om det dreier seg om gevinster eller utbytte. Det det bør skje jo før jo heller. Og det er kildeskatten som må vike.

Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen. 

Når du spør politikerne
Hvordan og hvorfor er vanskelig å forstå og så godt som umulig å forklare på en pedagogisk måte. Jeg skal derfor ikke prøve. Bare slå fast at dersom man fjerner utbytter av blandingen slik man nå har gjort, så går det greit. Men da har man altså dessverre skapt en ordning som behandler gevinster og utbytter forskjellig.

Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.

Når du spør Aksjonærforeningen
Å fjerne kildeskatten burde ikke sitte langt inne. I alle fall ikke om man begrenser seg til å fjerne den på utbytter EØS-borgere mottar fra ASK-eide aksjer. Det er nemlig ikke rare greiene. Innenfor EØS er kildeskatt nemlig noe som bare rammer (1) personlige aksjonærer som (2) investerer i enkeltaksjer. Den absolutte majoriteten, selskapsaksjonærene, har nemlig krav på fritak! Og de som kjøper andeler i norske aksjefond heller enn aksjer i norske selskaper betaler heller ikke kildeskatt!

Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende. 

Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.

Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland. 

*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter. 

mandag 16. januar 2017

Ønsker dialog med Finansdepartementet

Dagens Næringsliv publiserte 9. januar mitt innlegg om den aksjesparekonto regjeringen innfører i løpet av året. Konklusjonen er at ordningen er god (skulle bare mangle at vi synes det ettersom den nesten er en blåkopi av den ordningen vår forening har jobbet og lobbet for i mer enn ti år), men at den kan bli bedre. Det vi etterlyser er at ordningen skal omfatte reinvestering av utbytter og ikke bare gevinster. Dessuten vil vi at avkastningen fra aksjesparekontoen skal skattlegges på lik linje med hvordan avkastningen fra andre sparekontoer skattlegges, dvs uten såkalt oppjustering.

I dagens avis kommer statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Finansdepartementet med et tilsvar som har utløst følgende epost blant annet med en  forespørsel om å få i stand et møte:

Statssekr. Jørgen Næsje
Statssekretær Jørgen Næsje
Hei. Jeg leser med stor interesse ditt tilsvar til mitt innlegg i Dagens Næringsliv forleden. Fint at vi er enige om at ordningen er god. Jeg tror også at vi kan klare å bli enige om at den kan bli enda bedre.

Vi ville derfor sette stor pris på en samtale med politisk ledelse i departementet om dette spesielt og om den langsiktige aksjesparingens betydning og betingelser mer generelt, og ser frem til et forslag om møtetidspunkt.

At departementet mener at beskatning av utbytte reiser flere problemstillinger knyttet til EØS-reglene og skatteavtalene fremgår av statsbudsjettet for 2017. Det er riktig at det reiser enkelte problemstillinger, men det virker påfallende defensivt bare å fastslå dette uten å gjøre konstruktive forsøk på å finne gode løsninger som gjør det mulig å inkludere utbytter - og dermed fullt ut levere på det som er Stortingets egentlige intensjon med ordningen. Vi har innspill på dette området som vi håper departementet vil lytte til.

I ditt tilsvar skriver du at "Bangstad (kritiserer) at uttak fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som avkastning på aksjer som eies direkte". Det jeg kritiserer er jo ikke at avkastningen fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som annen aksjeavkastning, men at den skattlegges annerledes en avkastningen fra andre sparekonti. Å skattlegge avkastning på sparekapital plassert i aksjer og aksjefond for å forhindre inntektskifting er i beste fall ulogisk. Særlig i en situasjon der man ønsker mer langsiktig aksjesparing.

med vennlig hilsen
Bernt Bangstad, styreleder


Så får vi se hva et slik møte kan avstedkomme.
Fortsettelse følger,